Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet fra arbeidsgiver

 Det er noen som er veldig flinke til å ta ansvar for egen helse ved å trene jevnt og trutt, mens andre heller vil dø enn å drive noen form for fysisk aktivitet. Brutalt nok er det slik at dersom man ikke setter av tid til å drive fysisk aktivitet i frisk tilstand, må man senere i livet sette av tid til tidligere død. Det er jo et ærlig valg for den enkelte, men det er synd at det koster samfunnet store summer i reparasjonskostnader når helsen skranter fordi man ikke har orket eller har giddet å ta vare på egen helse. Et av de store spørsmålene helsemyndighetene stiller seg er hva som skal til for å få de som i utgangspunktet ikke liker å være i aktivitet skal bli aktive.

Mange blir stadig flinkere til å drive fysisk aktivitet gjennom mer eller mindre systematiske trening. Folk melder seg inn på treningssentre, går på ski og sykler i marka eller gjør annen form for trening. Men hverdagsaktiviteten er i fritt fall. Innbyggerne i Norge er blant de dårligste i Europa til å drive hverdagsaktivitet, som å gå eller sykle til jobb. (SSB rapport, april 2008; ”Myten om spreke nordmenn står for fall”)

Sykefraværet i Norge er for høyt, og helsekostnadene er for høye. Blant de høyeste i verden, faktisk. I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) sine opplysninger, stiger kostnadene. ”Norge er blant de land i verden som bruker mest ressurser på helse per innbygger. Helseutgiftene har økt jevnt de siste årene, mens andelen av Fastlands-Norges BNP som blir brukt på helse, har vært relativt stabil siden 2003. Offentlige utgifter til helse øker noe mer enn private” kan man lese på SSB sine hjemmesider.

Det er gjort en rekke undersøkelser på om det gir betydelige gevinster i form av lavere sykefrafvær dersom arbeidsgivere tillater trening i arbeidstiden uten at arbeidstaker trekkes i lønn av den grunn (betalt trening). Mye tyder på at sykefraværet ikke går signifikant ned ved den slags, men noen fordeler er det likevel. Miljø og samhold synes å bli bedre, yteevnen på jobb blir bedre, og ikke minst blir arbeidsplassen mer attraktiv. I tillegg til at sykefraværet påvirkes noe.

En arbeidsgiver kan ikke true de ansatte til å trene. Mye tyder på at det er de som allerede trener regelmessig som også benytter seg av trening i arbeidstiden. Det vil si de som allerede trener, trener litt mer ved trening i arbeidstiden.

I Helsedirektoratet får de ansatte lov til, og oppfordres til, å trene to timer i arbeidstiden forutsatt at de trener minst like mye i fritiden. Selv i direktoratet er det ikke alle som følger oppfordringen. Dette kunne man lese i DN 9. desember, der Helsedirektør Bjørn-Inge Hansen ble intervjuet. Han mener selv at det er en god vurdering å tillate de ansatte å bruke skattebetalernes penger til å la de ansatte i Helsedirektoratet å trene. Han begrunner det med at ”vi vet fra skolen at dersom man bytter teoretiske fag med fysisk aktivitet vil det slå positivt ut for teoretisk læring”, sier han.