Vi ønsker å samle alle som setter fokus på trening i 2011 på Facebook. Derfor har vi, sammen med Roede-metoden, opprettet Treningsløftet som er laget for nordmenn som har som forsett å trene minst to ganger i uken fra nyttår.

Mange snakker om at det er så vanskelig å gjøre sunne valg, men vi tror at hver og en av oss har et iboende ønske om å ta vare på egen helse. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å trene, og sjansen for å gjennomføre treningen øker betraktelig om vi forteller andre om det. Derfor har vi lansert Treningsløftet, der du kan vise verden at du tar ansvar for egen helse og oppfordrer vennene dine til å gjøre det samme.

Sportsbransjen oppfordrer alle til å ta treningsløftet 2011. Dette er et løfte dere gir til alle deres Facebook-venner om å trene minst to ganger i uken neste år. Vis verden at du tar vare på egen helse ved å ta løftet og spre det til dine venner.

Ta treningsløftet og spre det til dine venner. Da vil dine treningsmål ytterligere forpliktes gjennom spredningen på Facebook, og sannsynligheten øker for å klare dine mål. Hvem vet; Kanskje du også får deg en treningsvenn?

Klikk deg inn på: http://on.fb.me/trl11SB og ta Treningsløftet

Sportsbransjen AS har som hovedmål å fremme sport og fritid blant folk flest. Et viktig bidrag er å hjelpe folk med riktig utstyr, slik at de får gode aktivitetsopplevelser. Vi vet at mange er motivert for å bli mer aktive ved inngangen til et nytt år. Derfor er vi med på Treningsløftet!

Mange miljøer følger sportsbransjens fremganger. Investormiljøer ønsker å bli med på å utvikle bransjen videre, myndighetene ønsker innspill fra bransjen til å bidra til å få flere nordmenn i fysisk aktivitet og forbrukerne har forstått at det er trendy å være sporty.

Det blir stadig sterkere konkurranse i sportsbransjen, og det er daglige slag om kundens gunst. Forbrukerombudet er opptatt av at forbrukerne ikke blir lurt gjennom villedende priser eller ikke får den varen de er lovet å kunne kjøpe.

Det er flere paralleller mellom sportsbransjen og idretten, og i begge leire kjempes det om de største fremgangene og beste resultatene. De fleste idrettsutøvere jobber målbevisst for å bli så gode som mulig, men dessverre tyr noen få til ulovlige midler, for eksempel ved å dope seg. En dopingdom går ikke bare utover den enkelte utøveren. Det går også utover idretten som helhet, fordi dopede utøvere rokker ved tilliten folket har til at urent spill ikke skal forekomme. Det samme bildet kan komme til å vise seg i sportsbransjen. De som jukser, eller prøver å jukse seg til seier, blir avslørt og må ta sin straff. Og det går ikke bare utover den enkelte aktøren. Negativ omtale rammer hele bransjen.

Sportsbransjen AS sitt eierskap (70 leverandører og 7 sportskjeder), har blitt enige om å følge noen etiske retningslinjer. I punktet om konkurranse og markedsføring står det:

”Virksom konkurranse i markedet har en gunstig samfunnsmessig effekt ved at det bl.a. fremmer kostnadseffektivitet og innovasjon. Samtidig kan hardere konkurranse mellom virksomhetene i markedet bidra til å redusere den enkelte virksomhets overskudd. Det er derfor viktig å forstå og etterleve konkurranselovens formål og bestemmelser.

Markedsføring er ett av flere viktige virkemidler i konkurransen mellom aktørene i sportsmarkedet. Sportsbransjen AS legger derfor vekt på at alle aktører i bransjen kjenner og respekterer Markedsføringslovens formål og bestemmelser slik at man ikke foretar handlinger som strider mot god forretningsskikk, god markedsføringsskikk eller noen form for villedende forretningsmetoder. Eksempelvis, skal kunngjøring eller andre meddelelser om utsalg, realisasjon, eller annen form for salg i detaljhandelen til nedsatte priser bare anvendes når prisene på de tilbudte varer virkelig er nedsatt.”

Under punktet som omhandler forholdet mellom aktørene i bransjen, står det:

”Bransjens ledere og andre medarbeidere skal opptre med respekt og imøtekommenhet overfor hverandre. Oppfatninger om ulovlig eller uetisk praksis blant aktører i bransjen som kan være egnet til å skade bransjens omdømme bør meldes til Sportsbransjen AS’ daglige ledelse for videre oppfølging.”

Et godt omdømme bygges gjennom å skape tillit. Det handler om å gi løfter om ærlighet, redelighet og seriøsitet – og deretter levere på løftene. Å bygge et omdømme er en tidkrevende prosess, men å ødelegge et omdømme kan gå skremmende fort.

Jeg er helt sikker på at dersom bransjen klarer å være gode også på å følge spillereglene som er fastsatt gjennom lover og regler, i tillegg til å ha etisk fokus, så går vi en lys fremtid i møte. Det er plass til mange leverandører, sportskjeder og spesialforretninger. Ved å kjempe mot hverandre på ærlig vis, vil den enkelte aktøren stå igjen som vinneren.

Elkjøp, er en kjede som i disse dager har mistet mye omdømme pga noe uryddig prispolitikk i før-julshandelen...

Som man tidligere har kunnet lese, både på denne bloggen og i pressen, selges det mer sportsutstyr enn noen gang. Mye takket være en kald vinter hvor det er kommet snø allerede i god tid før jul i store deler av landet. Mange nordmenn kan forvente å få sporty julegaver.

Sportsbransjens julegavevinner i fjor, var pulsklokke. Mye tyder på at mange også får pulsklokke i år, og de går til både mor og far. I tillegg vil mange fedre få smørebord og profil slik at familien sikres godt preppede ski gjennom vinteren.

Sportsbutikkene kan også i år melde om meget godt salg av dunjakker. De mest populære modellene er allerede utsolgt. Dun har solgt voldsomt de seneste årene, mer er likevel fortsatt ekstremt trendy. Det samme er ullproduktene til Kari Traa og Devold. Ullundertøy fra de nevnte leverandørene har etter hvert blitt mote blant nordmenn.

Barna får i tillegg til varme klær, skøyter og ski. Og utstyr som er relatert til de aktivitetene. Skihjelmer og goggles (skibriller), staver og hockeykølle.

Nytt sportsutstyr er gaver som gir mulighet for mange hyggelige aktiviteter sammen for familien gjennom vinteren. De beste opplevelsene er ofte når mor og far virkelig har tid til å leke med barna. Ake og hoppkonkurranser er sikre vinner aktivitet.

Det er ikke mange dager etter julaften at nordmenn skal begynne et nytt og bedre liv. Mange skal slutte å røyke og gjerne gå ned noen kilo i samme slengen. Treningssentrene opplever storinnrykk av nye eller tidligere passive medlemmer. For disse er det ekstra stas å kunne trekke på seg noen nye treningsklær eller et par nye sko. Det er ikke alle som er drevet av indre motivasjon til å trene, derfor sporer litt nytt sportsutstyr til å krype seg over dørstokken og ut i marka eller inn på treningssenteret.

God og sporty jul!

I følge NACG er omkring 7 % av verdenshandelen handel med piratkopierte produkter. Denne handelen er et stort problem, ikke bare internasjonalt, men også i Norge. Handelen finansierer kriminell virksomhet, setter arbeidsplasser i fare og rammer ikke minst forbrukerne. Produktene har særdeles dårlig kvalitet, og kan i enkelte tilfeller være direkte helseskadelige. I Norge er imidlertid problemstillingen ikke særlig prioritert, og norske myndigheter gjør lite for å avdekke denne type kriminell virksomhet.

Sportsbransjen AS er bekymret over konsekvensene av denne industrien. Interpol sine tall viser at handelen har en omsetning på ca 500 milliarder Euro, og i EU regner man med 100 000 tapte arbeidsplasser per år på grunn av slik handel. Norge bør gjøre som andre EU land; intensivere arbeidet mot handel med piratkopierte varer.

Varemerkene som selges i norske sportsbutikker er beskyttet av eneretter. Dette gir innehavere en tidsbegrenset rettighet til å produsere produktet. Piratkopiering er bevisst kopiering av andres rettigheter og dermed et klart brudd loven. Men et uklart regelverk i Norge gjør at få blir straffedømt.

Handel med piratkopierte varer rammer ikke bare butikkene eller leverandørene. Vi har flere eksempler på at forbrukere tror de kjøper originale produkter men opplever å ha kjøpt et produkt som både har dårlig kvalitet og i enkelte tilfeller er helseskadelige. I en rekke piratkopierte produkter er det funnet allergifremkallende giftstoffer. I sportssko fra blant annet ”NIKE”, er det ved beslag funnet papplater i mellomsålen som erstatning for NIKEs omfattende dempingsteknologi som skal forhindre forbrukeren å få skader ved store fysiske belastninger. I et beslag av Canada Goose jakker gjort i Sverige, ble det funnet beinrester og fjær fra høner i jakkefyllet på piratkopier fra Kina. Den desinfiserende varmeprosessen av fyllet var heller ikke foretatt.

Tollvesenet i Oslo og Akershus anslår at Norge bare får stoppet rundt fem prosent av de piratkopierte produktene. De få beslagene som gjøres, er ofte et resultat av at utstyrsleverandøren selv tar kontakt med Tollvesenet på grunn av mistanke om ulovlig innførsel av produkter til Norge. Dette medfører at det ofte bare er de store leverandørene som har ressurser til å ta opp kampen med de som kopierer varene deres. Tollvesenet mangler ressurser for å gjøre en god jobb og resultatet er at Norge har blitt et eldorado for salg av piratkopierte varer. I Sverige og Danmark har Tollvesenet satset systematisk på å bekjempe ulovlig innførsel av piratkopierte varer, noe som har resultert i betydelige større beslag i våre naboland.

Sportsbransjen AS etterspør et langt større fokus fra norske myndigheter på piratkopiering. Norge har ingen tolltjenestemenn som direkte jobber med fokus på piratkopierte produkter, enda vi vet at overvåkning ved grensen er et effektivt virkemiddel for at kopiene kan stoppes allerede der. Norge har også et svakere vern av immaterielle rettigheter enn EU og langt mildere strafferamme for salg av piratkopierte produkter. Et klarer regelverk, økt strafferamme og hyppigere kontroller er derfor viktig virkemidler for å redusere omsetningen av piratkopiert sportsutstyr og for å beskytte forbrukerne mot helseskadelige varer.  

Det er ofte svært vanskelig å se forskjell på ekte og piratkopierte produkter.. Her et eksempel fra NIKE, der figur 1 viser falsk NIKE, mens figur 2 viser en ekte NIKE.

Mange erfarne bransjefolk kan knapt huske maken til god start på vinteren. Per i dag har det i lang tid vært snø i store deler av landet, og det har vært stabilt kaldt nesten overalt i flere uker allerede. Den berømte ”kakelina” ser også ut til å glimte med sitt milde fravær i år.

Sportsforretningene kan melde om fantastisk trafikk i butikk, og november knuser tidligere rekorder. Det selges store mengder av ullundertøy og dunjakker til folk som fryser. Åpne vann fryser til is, og mange vil gå på skøyter. Der snøen nå har lagt seg, går folk på ski.

Sportsbransjen solgte mer enn 500 000 par ski sist vinter. Det er intet mindre enn vanvittig i et lite land som Norge. Det er ingen andre land i verden hvor det selges så mange par ski som i Norge. Kanskje med unntak av Russland. Men når man regner verdien av totalt antall ski solgt, så ligger Norge foran selv Russland. Russerne har ikke de samme kravene til skiutstyret som nordmenn.

Siden det ble solgt så mye ski i fjor, trodde ingen (verken leverandører eller sportskjeder) at det kunne være mulig å toppe det året. Bestillingene for inneværende sesong er derfor noen steder litt forsiktig. Det er ingen som ønsker å sitte med fulle lagre av ski når sesongen er ferdig. Skisalget er svært avhengig av hvordan skiføret er og været vet man som kjent ikke hvordan blir. Derfor er det slik nå at noen allerede er bekymret for om det er nok ski til forbrukerne.

Mange av de som kjøper ski, forteller at de hadde tenkt å kjøpe rabatterte ski på slutten av sesongen, men da var det tomt i butikkene. Når man nå ser at skiføret blir like godt i år, så må man i hvert fall skynde seg for å anskaffe seg ski.