Nordmenn ønsker å sykle, men politikerne ønsker det ikke…

Det er som jeg har skrevet flere ganger i denne bloggen, elendige forhold for å bruke sykkelen som transportmiddel i Norge. Det er kun noen hederlige unntak der det i hvert fall lar seg gjøre, og på de få strekningene det gjelder, så er kapasiteten sprengt. (!) Langs Frognerstranda i Oslo, er det målt rekordmange syklende i sommer, der 3800 tohjulinger passerte i løpet av et døgn. Det kan Aftenposten fortelle torsdag 30. september i en stor artikkel om sykling. I København sin travleste sykkelgate, Nørrebrogade, passerer 30 000 i løpet av døgnet. Det er et stykke igjen dit… Ikke minst når man ser hvordan Nørrebrogade sine forhold for sykling er sammenlignet med sykkelveien langs Frognerstranda.

Marianne Weinreich, som er visepresident i The Cycling Embassy of Denmark, sier at en nødvendig suksessfaktor for at folk skal velge sykkelen, er å ha et sammenhengende sykkelveinett, og det må være lett og forstå. Hun mener at det første man må gjøre er å betrakte ”syklisme” som en selvstendig transportform, på lik linje med ”bilisme”. Hun forteller videre at man må betrakte sykkel som et transportmiddel, og ikke et leketøy. Jeg faller raskt til å trekke konklusjonen at hun nok ikke er særlig imponert over politikerne og byråkratene i Norge og arbeidet de har lagt ned i å legge til rette for sykkelforholdene hos oss. De nevnte kan umulig anse syklende som en seriøs gruppe mennesker som ønsker å ta vare på egen helse og miljø ved å bruke sykkelen til transportmiddel. Hvis de hadde gjort det, ville sykkelforholdene vært noe helt annet.

På kontoret mitt har jeg den beste utsikten over sykkelveien ved Frognerstranda. Den mest trafikkerte sykkelveien i Norge. Jeg vet ikke om det er mange ulykker på strekningen, men hvis det ikke er det, så blir jeg overasket. Mer enn 3000 syklister kjemper sammen på en veibredde på maks to meter (jeg har ikke målt). I tillegg er det mange gående (at de tør) på samme vei, gjerne ispedd hunder i løpeliner og mødre med barnevogner. Ved siden av sykkelveien, er det seks felt til biler. Politikerne og byråkratenes prioriteringer er ikke veldig vanskelig å forstå. De ler antagelig godt av syklistene. Av de som gidder å sykle! De burde jo mye heller tatt bilen. Forholdene er langt bedre for dem.

Politikere og byråkrater satser på at det ikke skjer for mange ulykker, og synes det er best at folk tar bilen i stedenfor sykkelen.