Löplabbet arrangerte et meget interessant seminar om barfotløping på Bislett i går morges.
Jeg har selv løpt noen mil i mitt liv, og har stor glede av å løpe. Så langt det er mulig, velger jeg å løpe i marka, eller på fjellet. Jeg unngår så langt det lar seg gjøre å løpe på asfalt. Ikke fordi det er asfalt, men mest fordi jeg synes det er godt å komme meg ut i stillheten, og den friske luften.
Som mange andre bruker jeg det meste av ledig tid på vinteren til å gå på ski. På sommeren er jeg mer allsidig, og som tidligere triathlonutøver, svømmer, sykler og løper jeg i sommerhalvåret.
Løping er desidert mest brutalt for kroppen min. Sjansen for skader er stadig mer overhengende. Det er kanskje ikke så rart, siden belastningen på muskler og skjellett er tre ganger kroppsvekt i landingsøyeblikket. Kravene til gode sko er absolutt tilstede.
Men, så var det dette med barfotløping, da. Jeg kjenner meg veldig godt igjen på Tor Fauske sine tanker og påstander om et mer naturlig løpesteg ved barfotløping. Det er jo helt riktig at man under barfotløing lettere kommer over hofta med overkroppen, og fotisettet lander man på flat fot. Ikke på hælen slik man lett gjør med tunge og godt dempende sko. Vi er født og skapt til å løpe uten sko. Liten tvil om det.
Jeg fikk anledning til å teste Ecco Biom forrige sommer. Sko som skal følge prinsippene om naturlig løpesteg. Jeg har også hatt anledning til å løpe med svært lette konkurransesko fra min mangeårige sponsor, i min aktive tid, ASICS. Det gir stor glede å kjenne løpsfølelsen med denne type sko. Men, jeg tør dessverre ikke løpe så mye med den slags løpesko lenger. Det er for brutalt for muskulaturen min. Men jeg kommer garantert til å prøve igjen. Må bare få noen mil på beina først. Også bør det bli varmere i været, og underlag må slippe siste rest av vinter og tele. Det er helt nødvendige forutsetninger for å velge tynne sko, som gir anledning til mer naturlig løpesteg. I hvert fall for meg.
Vibram five fingers, Ecco Biom og ASICS Kayano. Fra brutal påkjenning og naturligst løpsfølelse, til mindre muskulær påkjenning og mindre naturlig løpsfølelse.


