Pressefokuset på Birkebeinerne de siste ukene har vært rettet mot faren ved å trene ofte og konkurrere når man bikker førti. Birkenløperen fremstilles i noen sammenhenger som halvgal. Hva gjør det med holdningene til fysisk aktivitet?
I ukene forut for Birken har vi kunnet lese portretter av næringslivsledere som trener opptil fire ganger om dagen. Noen har 20 par ski, trener gjerne med hjerteflimmer og gjør alt for å ta merket. Elin Ørjasæter synes de er dårlige rollemodeller.
For sofasliteren som var på vippen til å finne frem skiene eller melde seg på et turløp, gjør halvgale Birken-deltakere det enda enklere å distansere seg. Det er like greit å holde seg i ro og la gærningene drive med sitt.
Så feil kan man ta. Faktum er at de nevnte næringslivslederne utgjør bare en liten brøkdel av de 16.000 som går over fjellet fra Rena. Og sett i lys av anbefalinger om fysisk aktivitet er de fleste av oss ikke på langt nær gale nok. Selv etter Birken er vi fortsatt en nasjon i fysisk forfall sett under ett.
Kun 17 prosent av Norges befolkning følger Helsedirektoratets anbefaling om tretti minutters fysisk aktivitet om dagen, og livsstilssykdommer som fedme og diabetes II koster det norske samfunnet milliarder. Helseforskjellene ser ut til å bli stadig større, avhengig av sosial bakgrunn.
Noe må gjøres. To helt sentrale stikkord for å komme i gang med fysisk aktivitet er lav terskel. Aktiviteten må være lett tilgjengelig. Arenaen må være nær, utstyret må fungere og settingen må være trygg og trivelig. Årets skisesong viser dette tydeligere enn på lenge.
Vi har hatt tidenes vinter i Norge med stabile forhold over tid og skiløyper som nærmest går rett utenfor døra. Selv i Frognerparken midt i Oslo kunne man lenge glede seg over oppkjørte spor! I følge en fersk undersøkelse i Aftenposten har 28 prosent av Oslos befolkning gått mer på ski i år enn tidligere, og salget av ski i landets sportsbutikker har passert en halv million, hvorav over 100.000 par ski til barn.
Riktig utstyr senker terskelen for å drive fysisk aktivitet, og her har vi som driver sportsbutikker et viktig ansvar. Du trenger ikke ti par ski for å gå på ett av dem. Det viktigste er at utstyret er riktig og tilpasset deg. En guttunge på ni får fint lite ut av en boks fluorpulver, men et par riktig smurte langrennski med passende spenn og lengde, stabile bindinger og varme støvler kan – til samme prisen – være avgjørende for om han får en god opplevelse og lyst til å gå på ski igjen.
For noen er konkurranser som Birkebeineren det som motiverer til å trene litt ekstra. For andre er det turen til Rena, det sosiale, samholdet med kollegaene, festen på kvelden eller fellestreningene på høsten som drar. Uansett er resultatet mer fysisk aktivitet.
Undersøkelser viser at en gjennomsnittlig Birkebeiner lever lenger enn gjennomsnittsnordmannen. Birkebeineren har lavere sykefravær og er mer produktiv, gladere og høyst sannsynlig mer energisk overfor sine omgivelser enn andre. Vi burde skyte opp raketter for Birkebeinerkonkurransene og for deltagerne. Disse sparer samfunnet for millioner i helsekostnader.
Skal vi løse utfordringen med inaktivitet må alle gjøre sitt for å inspirere, legge til rette og fjerne hindringer. De mest ekstreme Birkebeinerne er sikkert gale, men de fleste av oss er ikke ”gale” nok. Vi kan trygt bli mer aktive. Vi i sportsbransjen skal hjelpe til med utstyret. God påske.
