www.nrk.no sine nettsider viser til en ny rapport der det slås fast at barn og ungdom beveger seg så lite at myndighetene frykter at norske barn om femten år er like tjukke som de amerikanske. I USA har overvektige barn blitt et stort problem de siste femten årene.

– Når 10. klassinger bruker 44 timer per uke av fritiden til å sitte stille foran PC eller TV, vil de og samfunnet få et fremtidig helseproblem, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK.

– I 1990 var omtrent 10 prosent av amerikanerne overvektige. I 1998 rundt 20 prosent, og i 2006 var det i flere stater over 30 prosent overvektige. Vi har en tendens til å etterape amerikanerne i livsstil. Det må ikke skje nå, sier Guldvog, som varsler en kamp mot fedme blant barn og unge.

Videre kan man lese på www.nrk.no: -Hvis ikke trenden snur kan hvert fjerde norske barn være overvektig om femten år.

– Det er viktig å legge til rette for at de unge skal være i fysisk aktivitet. Og det gjelder ikke bare organisert sport, men på skolen og det må være mulig å være fysisk aktive på fritiden, sier Guldvog.

Det er særlig dramatisk når tendensen tyder på at flere barn og unge ”rammes” av fedme. Fysiologisk er det slik at de fettcellene man har eller har fått, blir større og flere ved fedme. Ved slanking kan man redusere størrelsen på fettcellene, men ikke antallet. Derfor er skaden opprettet dersom man i barneårene får problemer med fedme.

Slanking

For å oppnå et vekttap spiller det egentlig ingen rolle hvordan kosten er sammensatt med tanke på fett, karbohydrater, proteiner og alkohol. Det viktigste er at energiinntaket er mindre enn forbruket.

Når man har gått ned i vekt er problemet at man ofte fortsetter med de ofte uheldige kostvanene medvirket til at man ble overvektig. Mange kurer gir heller ikke kroppen de næringsstoffene den trenger, så de kan ha en uheldig helsemessig effekt.

En av grunnene til at overvektige etter å ha oppnådd et større vekttap raskt legger på seg igjen, er at man ikke har endret kost- og måltidsmønsteret i løpet av slankekuren.

Slankekurer for barn og unge er forbundet med risiko. Tilstanden kan komme ut av kontroll med fare for anoreksia, bulimia eller lignende. Informasjon om riktig kosthold er viktig. Mange spiser for mye usunn mat i dag, men alt for mange er altfor inaktive.

De beste anbefalinger for god helse er å bevege seg mer. For å forebygge fedme, og / eller for å få varig vektreduksjon må forbruket av kalorier være likt eller høyere enn inntaket. Gode og sunne vaner skapes i barne- og ungdomsårene.

Ikke alle synes det er gøy og sporte. Det skal man respektere, men langt flere barn og ungdommer bør få mulighet til å prøve flere former for fysisk aktivitet med mål om at flere finner noe de kan like. Mennesket er skapt for å være i aktivitet. Det er en kjennsgjerning at mange som starter å trene legger opp til et altfor ambisiøst program som man ikke klarer å holde over tid. Det er mye bedre å prøve å finne aktiviteter som man har lyst og anledning til å fortsette med. Da klarer man å opprettholde aktivitetsnivået.

Tips:

·         Lag deg en matpakke og spaser til et fint sted og spis den. 

·         Bruk alltid trappene i stedet for heisen. Tenk på at hvert eneste trinn hjelper deg.

·         Hopp av bussen et par stoppested før du pleier, og gå det siste stykket. 

·         Bruk reklamepausene eller pausene mellom programmer på TV til å komme opp av stolen.

·         Gå ut og få litt frisk luft i stedet for å bli værende inne. En halvtimes spasertur er fint.

·         Skaff deg en hund og luft den ofte.

·         Svømming er en god og behagelig form for mosjon.

Husk: Alle monner drar, og litt aktivitet hver dag er bedre enn et skippertak nå og da!

Tips til aktivitet:

www.nrk.no sine nettsider viser til en ny rapport der det slås fast at barn og ungdom beveger seg så lite at myndighetene frykter at norske barn om femten år er like tjukke som de amerikanske. I USA har overvektige barn blitt et stort problem de siste femten årene.

– Når 10. klassinger bruker 44 timer per uke av fritiden til å sitte stille foran PC eller TV, vil de og samfunnet få et fremtidig helseproblem, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK.

– I 1990 var omtrent 10 prosent av amerikanerne overvektige. I 1998 rundt 20 prosent, og i 2006 var det i flere stater over 30 prosent overvektige. Vi har en tendens til å etterape amerikanerne i livsstil. Det må ikke skje nå, sier Guldvog, som varsler en kamp mot fedme blant barn og unge.

Videre kan man lese på www.nrk.no: -Hvis ikke trenden snur kan hvert fjerde norske barn være overvektig om femten år.

– Det er viktig å legge til rette for at de unge skal være i fysisk aktivitet. Og det gjelder ikke bare organisert sport, men på skolen og det må være mulig å være fysisk aktive på fritiden, sier Guldvog.

Det er særlig dramatisk når tendensen tyder på at flere barn og unge ”rammes” av fedme. Fysiologisk er det slik at de fettcellene man har eller har fått, blir større og flere ved fedme. Ved slanking kan man redusere størrelsen på fettcellene, men ikke antallet. Derfor er skaden opprettet dersom man i barneårene får problemer med fedme.

Slanking

For å oppnå et vekttap spiller det egentlig ingen rolle hvordan kosten er sammensatt med tanke på fett, karbohydrater, proteiner og alkohol. Det viktigste er at energiinntaket er mindre enn forbruket.

Når man har gått ned i vekt er problemet at man ofte fortsetter med de ofte uheldige kostvanene medvirket til at man ble overvektig. Mange kurer gir heller ikke kroppen de næringsstoffene den trenger, så de kan ha en uheldig helsemessig effekt.

En av grunnene til at overvektige etter å ha oppnådd et større vekttap raskt legger på seg igjen, er at man ikke har endret kost- og måltidsmønsteret i løpet av slankekuren.

Slankekurer for barn og unge er forbundet med risiko. Tilstanden kan komme ut av kontroll med fare for anoreksia, bulimia eller lignende. Informasjon om riktig kosthold er viktig. Mange spiser for mye usunn mat i dag, men alt for mange er altfor inaktive.

De beste anbefalinger for god helse er å bevege seg mer. For å forebygge fedme, og / eller for å få varig vektreduksjon må forbruket av kalorier være likt eller høyere enn inntaket. Gode og sunne vaner skapes i barne- og ungdomsårene.

Ikke alle synes det er gøy og sporte. Det skal man respektere, men langt flere barn og ungdommer bør få mulighet til å prøve flere former for fysisk aktivitet med mål om at flere finner noe de kan like. Mennesket er skapt for å være i aktivitet. Det er en kjennsgjerning at mange som starter å trene legger opp til et altfor ambisiøst program som man ikke klarer å holde over tid. Det er mye bedre å prøve å finne aktiviteter som man har lyst og anledning til å fortsette med. Da klarer man å opprettholde aktivitetsnivået.

Tips:

·         Lag deg en matpakke og spaser til et fint sted og spis den. 

·         Bruk alltid trappene i stedet for heisen. Tenk på at hvert eneste trinn hjelper deg.

·         Hopp av bussen et par stoppested før du pleier, og gå det siste stykket. 

·         Bruk reklamepausene eller pausene mellom programmer på TV til å komme opp av stolen.

·         Gå ut og få litt frisk luft i stedet for å bli værende inne. En halvtimes spasertur er fint.

·         Skaff deg en hund og luft den ofte.

·         Svømming er en god og behagelig form for mosjon.

Husk: Alle monner drar, og litt aktivitet hver dag er bedre enn et skippertak nå og da!

Tips til aktivitet:

Sportsbransjen er midt i hektisk messetid, og leverandører i norsk sportsbransjen presenterer neste vinters produkter til innkjøpere i sportsbutikker og sportskjeder. I all hovedsak er det sportsmote (tekstiler) som presenteres i disse dager. Det blir farger også på neste vinters vintermote, dog ikke veldig sterke eller ”skrikende” farger. Mørk fiolett, mørk grønt, blått, rødt, hvitt og svart er farger som gjenkjennes.

Dunjakker er i fortsatt voldsom fremgang, og mye tyder på at dun-markedet nærmest er umettelig. Inneværende vinter har noen leverandører kommet med jakker i et slags ”blankt” materiale. Uttrykket er litt ”glanset”. Det er flere leverandører som svinger i den retningen neste vinter.

Mye tyder også på at tekstilene i stadig større grad følger kroppsfasongen. I hvert fall jakkene. Buksene har en stund vært ”baggy”. Denne trenden fortsetter, men det er noen som nå nærmer seg litt mer formsydde / tettsittende bukser. Særlig ser det ut til at alpinsegmentet (slalåm) nærmer seg den trenden.

Hva gjelder langrennstrenden, er den fortsatt rimelig tradisjonell hva gjelder farger. Teknisk utvikling er kontinuerlig, og de ”tre store”; BJ-sport, SWIX og CRAFT kommer alle med en rekke nyheter som skal sørge for at brukeren skal få god aktivitetsopplevelse.

Ullprodukter har hatt en voldsom vekst i begynnelsen av 2010 som en følge av den kalde og fine vinteren vi har hatt og er inne i. Mye tyder på at forbrukeren får enda friskere farger og kreative og gode tekniske løsninger til vinteren.

Sportsglade nordmenn kan derfor bare glede seg også til å besøke sportsforretningene neste vinter. Men, først skal vi bli ferdige med denne…

Sportsbransjens fremganger er mye takket være at bransjen er innovativ, nytenkende og tilpasningsdyktig. Sportsbransjen har på mange måter vært gode på å tilpasse seg det markedet har etterspurt. Det er ikke altfor mange år siden sportsbutikken var en liten butikk på hjørnet som solgte ski, sykler og primus og litt annet. I dag domineres sportsbransjen i stadig større grad av store butikker eller varehus. Produktsortimentet er svært bredt i mange butikker. I de store kjedesortimentene får man tak i uendelig mye sports- og friluftsutstyr. Sportsbransjen AS regner med at nesten 40 prosent av den totale omsetningen i sportsbransjen kommer fra tekstiler. Slik var bilde langt i fra for ti år siden. Sportskjedene melder om at salg av sko øker og statistikker viser at sportsbransjen tar markedsandeler fra skobransjen. Det selges mengder av akebrett og det man for noen år siden kalte spill og leker i form av boccia, ringspill, osv. og som man fortrinnsvis fikk kjøpt i leketøysforretningen. Sportsbransjens aktører selger baderinger og vannsportsutstyr, dykkermasker og barnebasseng på sommeren. Stadig flere sportsforretninger selger kosttilskudd og vitaminer. Det selges telt, termoster, kopper og kar, soveposer, primus, capser og luer, osv. - osv. Våpen selges i noen sportsforretninger.

Det dukker opp nye leverandører i det norske sportsmarkedet som har stor tro på at egne merkevarer og produkter vil bli betydningsfulle for norsk sportsbransje i fremtiden. Produkter som kan være med på å utvikle norsk sportsbransje videre til kanskje å inneholde enda flere produkter som er med på å gi forbrukeren gode aktivitetsopplevelser.

Førstkommende helg åpner Norspomessen, der 115 leverandører vil presentere sine produkter overfor sportsbutikkene. Som vanlig er stemningen spent i forkant. Mange leverandører er svært spent på hvordan deres produkter vil tas imot av innkjøperne.

Vi i Sportsbransjen AS, som arrangerer Norspomessen, gleder oss til åpningen av Norges største lukkede sportsmesse for å få en smugtitt på hva som muligens blir å finne i sportsforretningene nesten vinter.

Følgende merkelige scene utspilte seg på slutten av vintersesongen i fjor: Jeg hadde kommet meg opp i Tryvann Vinterpark for å ta en kveldsøkt i bakken, men på god vei inn i skianlegget opplever jeg tidenes kork. Det er helt tydelig for mange mennesker som har tenkt som meg, og som vil bruke kvelden på å kjøre ski. Etter en stund i køen begynner det å skje ting – ungdommen begynner å gå lei! En av snowboardgutta snur seg mot kameratene sine, og sier med umiskjennelig fjortisslang ”kom’a gutta, så stikker vi hjem til meg og spiller i stedet”. Kaoset ble for mye for dem, de gadd ikke mer. Selv om denne scenen er hentet fra et av Norges mest folkerike områder, er den dessverre ikke unik. Vi i Sportsbransjen hører stadig om alpinanlegg med økt pågang, og som sliter med sprengt kapasitet. Oppgradering kan man som oftest se langt etter. Å gjøre noe innenfor blyantstreken markagrensa er som å vifte med en rød klut. Straks reagerer markafundamentalistene – en underlig miks av utvalgte politikere, naturvernere og nikkersadel (nå med en noe uklar Erik Solheim på laget). Vi er ikke mot gode lover som regulerer bruk av utmark. Men vi håper at man i større grad vil ta hensyn til idrettsanlegg som blir liggende innenfor markagrensene får mulighet til å oppgraderes og utvikles. Vern må ikke bli en hindring for barn og unges fysiske aktivitet gjennom gode idrettsanlegg. De fleste norske ungdommer tar ikke på seg rypesekken og sluker mil på mil innover de langstrakte skogene lenger – de må inspireres til fysisk aktivitet. 

Tryvann Vinterpark er Oslo-områdets største aktivitetsanlegg vinterstid – et senter der barn og ungdom har fantastiske muligheter ute i naturen. Men populariteten har gjort at Tryvann nå er overbefolket og i dag har minst areal per bruker av alle landets større alpinanlegg. Det er også en av attraksjonene som gjør Oslo til en helt unik by i verden. Den første alpinbakken i Tryvann ble bygget på 30-tallet, og en av de første slalåmkonkurransene ble gjennomført i 1933. Nå vil Tryvann Vinterpark sørge for at dette fantastiske anlegget videreutvikles og blir tilgjengelig for flere brukergrupper!

En av de største fordelene med Tryvann Vinterpark er beliggenheten – i hjertet av Oslo by. Det gode tilbudet gjør at tusenvis av mennesker kommer seg ut av sofaen og ut i ren, frisk luft i Nordmarka. Alle som bor i byen kan enkelt ta seg dit med offentlig kommunikasjon – en kortreist aktivitet for alle brukergrupper!

Tryvann Vinterpark har vært gjennom omfattende utbygging og fornying og fremstår i dag som et topp moderne alpinanlegg med en enorm tilstrømming av barn, unge og voksne. Resultatet er dessverre uønskede køer og mange utøvere i hver bakke. En kraftig økning av fristilgruppene twintip og snowboard krever mer plass og mer spesialiserte anlegg. Tilrettelegging for funksjonshemmede og nye brukergrupper gjør dessuten av anlegget har et stort behov for å utvide med tilpassede anlegg. Dersom alle skal få nyte godt av marka og Tryvann Vinterpark, er det nødvendig med oppgraderinger av anlegget.

Fylkesmannen sier nei til idrettsutbygging i marka, til tross for at idrett er et av markalovens formål. Dette i en tid der nordmenn blir stadig mer innaktive, og folkesykdommene i dag er fedme og diabetes II.

I dag er det folkemøte om Tryvannsutbyggingen, kl 18.00 på Sporten ved Frognerseteren i Oslo. Fylkesmannen MÅ forstå at utbyggingen av Tryvann Vinterpark og andre anlegg som ønskes å lages settes i gang slik at folk for gode muligheter for å velge aktivitet, til fordel for inaktivitet.

Sportsbransjen kunne ikke ha mer flaks med været enn vi hadde midt i desember. I en tid da nordmenn er i maksimalt kjøpsmodus, en og en halv uke før julaften, kom kuldegradene og snøen ”dynget” ned over hele landet. Selv Bergen og Stavanger fikk rikelig med snø. Vi vet av erfaring at når snø og kulde kommer, så ”eksploderer” omsetningen i sportsfaghandelen. ”Alle” skal ha nye ski, skøyter, kjelker og varme og tekniske tekstiler. Men det holder ikke at det er snø på fjellet eller i bymarka. Snøen må ligge på døren til butikkene i sentrum, for at det virkelig skal ta av.

Det er for tidlig å si hvordan julesalget i sportsbransjen endte sammenlignet med tidligere år, men mye tyder på at årets julesalg ble meget – meget bra, og at mange nordmenn fikk sporty julegaver, julaften 2009. Dermed skulle alt ligge til rette for at flere velger et mer aktivt liv i tiden som kommer. Skikkelig sportsutstyr er en forutsetning for at folk får gode aktivitetsopplevelser, som igjen er en forutsetning for at folk skal velge å være i aktivitet.

Godt nytt sporty år!