Manglende satsning på trygge sykkelveier gjør at få tør å bruke sykkelen som transportmiddel, og de som tør løper en unødvendig høy risiko for å bli påkjørt. Det er et dårlig utgangspunkt når den norske folkehelsa skal bedres.
Jeg registrerer at vår avtroppende helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, rett som det var (og senest i Aftenposten 30. august) lot seg avbilde løpende eller syklende med budskapet om at vi alle må trene mer. Kanskje Bjarne Håkon Hanssen skulle latt seg avbilde i det han passerer et gjennomsnittlig lyskryss, tvinges over i bilens kjørebane, der en uoppmerksom bilist skumper bort i den syklende statsråden, som nesten deiser overende, holder balansen så vidt, sykler videre med hjertet i halsen og er med ett skråsikker på at han aldri skal sykle til jobb igjen?
Utrygge sykkelveier
Å sykle til og fra jobb ville medført en kraftig økning av den daglige fysiske aktiviteten for over halvparten av alle voksne, som ikke når opp til Helsedirektoratets minimumsanbefaling på 30 minutter daglig. Hvis denne syklingen foregikk på trygge veier, så ville det også medføre positive konsekvenser som forebygging av kroniske sykdommer av typen skjelett- og muskelplager. Slik som situasjonen er i dag, så er faren overhengende stor for at konsekvensene av sykling til jobb får et annet fortegn.
Tverrfaglig innsats for helsa
Den nye helsereformen handler om folkehelsearbeid, som er ”samfunnets samlede innsats for å fremme helse”. Ifølge reformen skal dette oppnås gjennom et bredt samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Videre står det at gang- og sykkelveier er eksempler på ”påvirkningsfaktorer”. Deretter står ikke ordet sykkelvei (eller for den saks skyld, gangvei) nevnt flere ganger i den 150 siders lange helsereformrapporten, som kalles Samhandlingsreformen. Når skal helseministeren begynne å samhandle med samferdselsministeren? Når skal de sammen legge press på kommunene til å bygge sykkelveier slik at folk kan sykle trygt og sykdomsforebyggende til jobb?
Et enormt potensial
Slik jeg ser det, så handler helseforebyggende arbeid om å gjøre det enkelt og trimme. Utrygge sykkelveier skal ikke være en unnskyldning. Nordmenn kjøper 400 000 sykler i året, men bare fem prosent bruker tohjulingen som transportmiddel. Med andre ord, fjerner helse-Hanssen og transport-Liv folks (velbegrunnede) unnskyldning med utrygge sykkelveier, så er potensialet enormt for å få flere i fysisk aktivitet daglig. Et eksempel til etterfølgelse er Danmark, som har integrert sykkelstiene i veinettet. Resultatet er at fire ganger så mange dansker bruker sykkelen som transportmiddel, sammenlignet med nordmenn.
Ja, takk, begge deler
Bjarne Håkon Hanssen er i Aftenposten 30. august mest opptatt av at fastlegen og resten av helseapparatet står tettere ved pasientens side. Det er vel og bra, men det er lov å tenke to tanker samtidig. Det er mulig både å satse på bedre helsevesen OG legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Det betyr en satsning på det som i Samhandlingsrapporten kalles primærforebygging, det vil si å holde folk friske og unngå sykdom og skade. Jeg etterlyser en dialog på tvers av departementene, samfunnssektorene og fagmiljøene, slik at den helhetlige tanketankegangen som fremmes i Samhandlingsreformen blir noe av i praksis.
Tenk deg en helseminister på vei over en splitter ny sykkelbru, der det henger et banner som sier ”Nå kan du også sykle trygt til jobben!”. Noe for valgkampen om fire år?
