Det er kanskje drøyt å kalle en hel bransje for ”tullinger”. (?) I hvert fall for meg som er talsmann for sportsbransjen, men også i år ser det ut til at vinteren kommer ekstremt beleilig for oss. Snøen er nemlig kommet i store deler av landet, og i dag preges Norge av trafikkaos og at folk strømmer til sportsforretningene for å kjøpe ski og varme klær. Og det er meldt mer snø og kuldegrader! Dette været kunne ikke komme mer beleilig for sportsbransjen.

Det viktige fjerde kvartalet

Fjerde kvartal, dvs den tiden som preges av julehandelen, er det kvartalet med høyest omsetning og som dermed er det viktigste kvartalet for all detaljhandel. Folk kjøper Iphone 4 uavhengig om det regner eller snør. Men folk kjøper ikke akebrett med varmegrader og grønne plener utenfor stuedøren. Værets betydning er langt viktigere for sportsbransjen enn for elektrobransjen.

Været – været – været og omsetning i sportsbransjen

Det samme skjer hvert eneste år – når snøen og kulda kommer - så ”smeller” det i bransjen. Folk løper til de sportsforretningene for å handle vintersportsutstyr, og sportsbutikkeiere skyter opp raketter ved stengetid i pur glede. Og når bransjen også i år har så til de grader flaks med at snøen kommer tre uker før nissen, vil bransjen høyst sannsynlig slå fjorårets rekordsalg både i fjerde kvartal og for året samlet. Det har nemlig aldri vært så trendy å være sporty som det er nå. Sportsbransjen selger som aldri før. Vi rapporterte i første kvartal en nedgang på 3,5 prosent sammenlignet med året før. For første gang på 25 kvartaler var det omsetningsnedgang i et kvartal. Noen av mediene mente dette var første tegn til at det endelig ble slutt på bransjens selvskryt om egne fremganger. Men, vintersalget ble i stor grad ”tatt ut” før jul, vinteren 2010 / 11. Veksten for vinteren (fjerde kvartal 2010 og første kvartal 2011) var på over 7 prosent, siden veksten i fjerde kvartal 2010 var på hele 17 prosent. Men, slik er det når de kvartalsvise rapportene er det noen henger seg opp i. Vi (”tullingene” altså) som kjenner bransjen litt bedre, vet hvordan bransjen fungerer også relatert til hvordan været påvirker. Andre kvartal vokste med 11 prosent og tredje kvartal med nesten 7 prosent.

Når snøen nå er kommet, så reddes store deler av denne vinteren også. Det salget vi eventuelt ikke får før jul, klarer vi ikke å hente igjen selv om vinteren hadde vært aldri så fin i januar. Fjerde kvartal og førjulssalget er av svært stor betydning.

Bønder, fiskere og sportsforhandlere lever i stor grad av været. Det i seg selv er forbundet med (ekstrem) risiko. ”Sportstullingene” tar sjansen på å fylle opp butikkene med dyre dunjakker og de siste modellene av ”rocker” alpinski og satser på at kulde og snø kommer. Klimameldingene om mildere vintre har enten ikke nådd sportsbransjefolk, eller så preller de negative meldingene av som ”vann på gåsa”. Når snøen nå kommer og Hemsedal og Tryvann åpner alpinbakkene sine er alt det triste i verden glemt. Likviditetsskvisen det er skrevet mye om er ikke lenger overhengende. Innovative forbrukere som henger med i svingene brenner lett av 30 000.- på en handlekveld på en av spesialforretningene i ”high – end” markedet, og ”sportstullingene” kan betale regningene sine.

Snø før nissen kommer – den viktige rekkefølgen

Snøen kom før nissen i år også, og alle barna (og sportsbransjen) gleder seg til å teste akebrett, de nye skiene og toppluene i kveld. Sportsbransjefolk flest er ikke ”tullinger”, men ”artig ordspill” er det, og flaks har vi i hvert fall hatt i år også.

Tredje kvartalsomsetning er i ferd med å summeres opp, og alt tyder på en fin nettoomsetningsvekst for perioden. Sportsbransjen vil da fortsette å hente seg inn etter det historiske ”dårlige” første kvartalet, hvor vi rapporterte en nedgang på 3.5 prosent sammenlignet med året før. Andre kvartal gikk for øvrig svært bra med en vekst på over 11 prosent.

Sportsbransjen glemmer fort.

For første gang på 25 kvartaler, gikk altså nettoomsetningen i sportsbransjen noe ned i første kvartal 2011. Men det kan forklares med at fjerde kvartal 2010 vokste med 17 prosent, og svært mye av vintersalget ble tatt ut før jul forrige vinter. Første kvartal 2010 (som vi sammenlignet første kvartal 2011 med) vokste også kolossalt (15 prosent), og da blir det selvsagt vanskelig å toppe de historiske fremgangene.

Når jeg i disse dager snakker med sportsbransjens aktører, er det en viss grad av nedstemthet i ”innledende runde” (for å holde meg til idrettsterminologien). Salget er svakere enn i fjor på samme tid. Men vi blir raskt enige i at fjerde kvartal 2010 var unormalt bra. Bl.a. takket være kaldt vær, og snø flere steder i landet.

Værets betydning

I disse dager er det en rekke alpinanlegg som lager snø, og klargjør alpinbakkene for publikum. Skianleggene har laget snø kunstig i mange år og flere anlegg har så stor snøproduksjonskapasitet at det går fra brun-grønt underlag til hvitt – og skiføre - i løpet av et døgn (!)

Populariteten til langrenn som aktivitet har hatt et voldsomt løft de seneste årene, og nå er det stadig flere skidestinasjoner som lager kunstig snø også til langrennsfolket. Flere steder er skiløyper asfaltert, slik at underlaget krever lite snø for skiforhold. I tillegg er det lagt vannrør med små ”snøkanoner” i terrenget som også sørger for at langrennsfolket får gode forhold - tidlig.

Uansett kreves det kulde, og den har om ikke annet svingt innom store deler av landet vårt den siste tiden. Det i seg selv er verdifullt for sportsbransjen.

Gode forhold er en forutsetning

Når forholdene for alpin- eller langrennsaktivitet er tilgjengelig, så strømmer folk til sportsbutikkene. Kulde er forutsetningen for at det kommer snø (enten kunstig eller naturlig), og sportsbutikkene nyter godt av nordmenns nesten ”umettelige” behov for ullundertøy og dunjakker.

Mens vi venter på mer kulde og snø og gleder oss til jul.

På bildene under ser vi en inspirerende bilder. Kristian Fæste i Xtra personell (bilde til høyre) var tidlig ute på ski i 2010.

Une Amundsen sier til DN Aktiv (sak publisert 8.11) at han ”ikke lenger gidder” å høre om folk som sier de blir bedre ledere av å trene. Forskning viser at resultatet og effekten av trening gir mer energi og overskudd. Og mer energi og overskudd kan ganske sikkert være positivt bidrag i streben etter å være en bedre leder.

Det er ingen fare for at nordmenn trener for mye, sett i et helseperspektiv. Snarere tvert imot. Det er til og med slik at jo mer trening – desto bedre er det for helsen. Tjue prosent av den norske voksne befolkningen er inaktive. Det er dumt for dem, og det er dumt for samfunnet. For det er slik at den tiden man ikke setter av til fysisk aktivitet, må ”settes av” til sykdom eller tidlig død. Mennesket må ta en rekke valg for egen fremtid og livskvalitet. De som ikke tar vare på egen helse, bl.a. gjennom trening, koster samfunnet mer i form av økte helsekostnader.

Hva som gir gode ledere, som bl.a. Une Amundsen er opptatt av, finnes det også masse forskning rundt. I tillegg til at fysisk aktivitet gir økt overskudd, viser forskning at fysisk aktivitet har en positiv effekt på psyken. Det er derfor nærliggende å tro at en godt trent leder også har mer overskudd til sine ansatte enn en som ikke er i god fysisk form.

Jeg er grunnleggende uenig i Une Amundsen når han avviser at det er mulig at de av dagens toppledere som trener fem ganger i uken kan være best på jobben, konkurrere, og så i tillegg ta vare på familien og være en god ektemann. Det er fullt mulig. En leder jobber kanskje 50 timer i uken, og da er det 118 timer igjen av ukens 168 timer. Hvis man også trener en time om dagen, så er det fortsatt 111 timer igjen. I tillegg KAN det jo være slik at kona og barna til denne topplederen også synes at fysisk aktivitet er bra, og at noe av denne aktiviteten gjøres sammen. Det er smart å lære barn opp til å få sunne treningsvaner, gjerne gjennom aktiv deltagelse.

Det er kanskje ingen forutsetning at en god leder også er i svært god form, men jeg vet at det ligger en rekke fysiologiske og psykologiske fordeler ved å være godt trent, og at det kan vanskelig bortforklares at det er smart for en toppleder som har store krav og forventninger til innsats og resultatlevering å være i god fysisk form. Trening gjør derfor garantert NOEN til bedre ledere.

Mange av verdens største og dyktigste ledere forvalter ansvaret med å ta vare på egen helse gjennom fysisk aktivitet på en god måte. Vi trenger flere slike.

Bjørn Rune Gjelsen og Camilla Grieg er to toppledere som trener og konkurrerer, og lykkes på flere arenaer.

DN skriver i dag at Gresvig ikke får resignet avtale om å selge Bergans produkter i fremtiden. Produktene fra suksessbedriften i Hokksund blir i så fall ikke å finne i G-Sport og G-Max og kanskje heller ikke i Intersport sine butikker. DN skriver i dag at XXL Sport og Villmark vil selge Bergans istedenfor.

Gresvig er den største sportskjeden i Norge, med sine 38 prosent markedsandel ved utgangen av 2010. Gresvig har mistet noen markedsandeler de seneste årene, til fordel for XXL som har økt sine markedsandeler i det norske sportsmarkedet. Et sportsmarked som har vokst voldsomt. Gresvig, som er den største aktøren kan ikke sitte stille å se på at XXL ”dundrer” i vei, og svaret har vært etableringen av G-Max. G-Max er store varehus stappfulle av sportsprodukter til lave priser. G-Max konseptet ligner XXL konseptet. Begge sportskjedene har mange av de samme merkevarene tilgjengelig til publikum, og prisene er til dels ekstremt lave. Under åpningsdagene til G-Max eller XXL for den saks skyld, tjener nær sagt ingen penger. Når G-Max åpner ny butikk med fantasipriser, svarer XXL med å redusere prisene på enda flere produkter hos seg. Det fører bl.a. til at det neppe ble solgt mange Ulvang sokker på Thorsov sport når G-Max på Storo solgte sokker til 19 kroner paret i åpningsuken, og XXL svarte med å selge de samme sokkene like billig.

Nå står også kampen om de kjente merkevarene. HH og Norrøna har foreløpig valgt og ikke tilby Gresvig kjeden sine produkter til særlig fordelaktige priser. Dette kan synes å være dramatisk for Gresvig. Det skal nemlig en del til for å erstatte produktene til de nevnte merkevarene. Det er åpenbart at de tre nevnte; Norrøna, HH og Bergans trekker folk inn i butikken. Faren for Gresvig er at forbrukerne nå reiser til andre sportsforretninger for å få tak i merkevarene.

Kampen er brutal og nådeløs i dagens sportsbransje. Det er et voldsomt prispress på en rekke produkter. Selv om inntektene (nettoveksten) i bransjen har økt de seneste årene, er marginskvisen svært krevende. Dekningsgraden i prosent stuper overalt, og for at selskapene som opererer i bransjen skal overleve, må volumene opp. Og norske forbrukere kjøper villig vekk sportsutstyr som aldri før. Det er nemlig forbrukerne som er den store vinneren i den voldsomme kampen som i dag foregår i norsk sportsbransje.

Selv om det går fryktelig tregt, jobbes det flere steder med bedre tilrettelegging for syklister og gående. I Oslo er det i noen gater laget stiplede felter på siden av veien som er tenkt forbeholdt syklister. I disse feltene parkerer det biler nær sagt hele tiden og trafikketaten skriver bøter for harde livet.  Bilistene respekterer ikke sykkelveiene. Veldig mange ”skal-bare”, og tar sjansen på å sette fra seg bilen i sykkelfeltet, gjerne med varselblinkene på. Som om det skal være formildende.

Det er kun fire prosent som bruker sykkelen som transportmiddel i Norge i dag, og antallet syklende til og fra jobb synker. Dette til tross for at det selges over 350 000 sykler hvert år. I Danmark er sykkelandelen 20 prosent, og i Sverige, 12 prosent. Målsetningen til de fleste politiske partiene er at minst dobbelt så mange nordmenn skal sykle til og fra jobb / skole. Det er slik at sykkelen taper nesten hver gang når man må prioritere mellom myke og harde trafikanter. Dersom flere skal velge sykkel til fordel for bil må ikke nordmenn som sykler gjøre det med livet som innsats, eller gå krig med bilister hver eneste dag. 

For et par helger siden var jeg selv ute og testet ut gang og sykkelveiene i Vestfold, og selv ikke politiet – som selv var på jakt etter lovbrytere– brød seg nevneverdig om at det ikke er lov å parkere på gang- og sykkelveier. En svart BMW stasjonsvogn 3-serie med to UP plassert i, hisset seg kraftig opp over at jeg poengterte at de sto parkert i gang- og sykkelfelt. Litt spesielt når de selv er i ærend for å passe på at nordmenn forholder seg til lover og regler. For de to UP – gutta, gjaldt egne regler.

Dette eksempelet hentet fra Youtube er kanskje å trekke det litt langt J:

http://www.youtube.com/watch?v=bzE-IMaegzQ&feature=player_embedded

Litt dårlige forbilder...

Sportsbransjen oppfordrer folk, bl.a. gjennom annonser i VG, til å stemme på det partiet som er villig til å kjempe for bedre sykkelveier der du bor.

Til tross for at det selges mer enn 370 000 sykler hvert år er det bare fire prosent av oss som bruker sykkelen til transport. Det er svært lavt sammenlignet med andre land, men ikke så vanskelig å forstå. Altfor mange steder er med livet som innsats man sykler til og fra jobb eller skole.

Hva vil politikerne gjøre med dette?

Alle partiene mener sykkelforholdene er for dårlige

Sportsbransjen spurte de syv største partiene om hva de synes om forholdene for sykling i dag og hvilke ambisjoner de har for nordmenns sykkelbruk. Alle partiene, bortsett fra Høyre, svarte på spørsmålene. Her er hovedtrekkene i svarene:

·         Alle de seks partiene som svarte, mener forholdene for syklistene er for dårlige og at man må gjøre noe med det.

·         Alle er enige i at økt sykkelbruk blant nordmenn er bra for folkehelsen.

Vi ba også partiene sette konkret mål for hvor mange prosent av daglige reiser som bør foretas på sykkel, i dag er tallet 4 prosent (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009):

·         Fem av partiene mener at andelen som sykler bør dobles eller tredobles.

·         Ap, Krf og SP har en målsetning på 8 prosent, mens Venstre og SV er mest ambisiøse med 12 prosent, en tredobling fra dagens nivå.

·         Frp er det eneste partiet som ikke vil sette mål for bruk av sykkel.

Både oppløftende og skuffende

Sportsbransjen synes svarene er oppløftende ved at alle partier erkjenner at forholdene for syklister ikke er gode, samtidig som alle ønsker å gjøre noe med det. Det er også gledelig at de fleste ønsker en markert økning i sykkelbruken, selv om bare Venstre og SV har mål som er i nærheten av å kunne kalles ambisiøse.

Fremskrittspartiets manglende mål for sykkelbruk er stor en skuffelse, spesielt når man ser hvor lett partiet setter mål for andre deler av sin politikk. Skal syklister ta partiet på alvor må man kunne forvente et mål for sykkelbruk ledsaget av konkrete tiltak.

Behov for 1100 km sykkelvei

I følge Syklistenes Landsforening (SLF), er det bygget ca 600 km gang og sykkelvei i Norge mellom 2006 og 2010, langt mindre enn det som ble bestemt i Nasjonal transportplan. Budsjettforslaget i 2011 vil gi Nordmenn 56 km gang og sykkelvei, mens behovet er 1100 km, i følge SLF.

Det er med andre ord fortsatt mye å gjøre for landets kommunepolitikere  om forholdene for syklister skal bli bedre. Partienes svar på spørsmålene fra Sportsbransjen gir en indikasjon på viljen til det. Men også hva de faktisk har bidratt til så langt er viktig å ta med i vurderingen; handling teller som kjent mer enn ord.

Sportsbransjens oppfordring er derfor; Stem på det politiske partiet i din kommune som har vist vilje til å legge forholdene til rette for myke trafikanter, og som er tydelige på å definere dette i partiprogrammet.

Godt valg.

Gode forhold for myke trafikkanter:

Veier, bompenger og kollektivtrafikk er hete saker i valgkampen i mange kommuner. Det er vel og bra, men vi i sportsbransjen frykter at man glemmer det sunneste og mest miljøvennlige transportmiddelet, nemlig sykkelen.

Fra sykkelkjøpere får vi stadig høre at Norge er et fint land å drive sykkelsport i, men at det er langt verre å bruke sykkelen til transport. Får få og for dårlige sykkelveier, kamp om plassen mellom bilister og syklister er noen av grunnene som oppgis.

Nå vil du kanskje hevde at mange er bitt av sykkelbasillen og er ute og tråkker flere ganger i uka, samtidig som Birkebeinerrittet blir fulltegnet på sekunder. Disse sykkelentusiastene er imidlertid bare en liten del av befolkningen, og kun fire prosent av oss bruker sykkel i den daglige transporten. Det er ille, med tanke på miljøet, folkehelsa og fremkommeligheten i trafikken. Noe må gjøres.

En utfordring til alle kommuner

På mandag skal vi velge nye lokalpolitikere i Norge, og vi utfordrer dem til å ta et krafttak for å legge til rette for sykkelen i sine kommuner og fylker. Her noen av det de kan gjøre etter kommunevalget på mandag:

·         Alle kommuner og fylkeskommuner kan lage en sykkelstrategi eller sykkelhandlingsplan så snart som mulig der dette ikke er gjort. Den må være konkrete både med tanke på mål og virkemidler.

·         Utarbeide helhetlige og sammenhengende sykkelveinett

·         Lage gode sykkelkart slik at folk blir gjort kjent med de sykkelrutene som finnes

·         Legge til rette for bedre sykkelparkering og sykkelutleie

Norge har satt som mål at 10 % av oss skal bruke sykkelen i det daglige. Oslo har som mål at 15 % skal bruke sykkelen. Med en skikkelig satsing på bedre sykkelveier bør det være mulig å nå det nasjonale målet om «en av ti».

Kan spare 3 milliarder

Vi som er i sportsbransjen er naturlig nok opptatt av trim og mosjon, og vi ønsker at flest mulig skal kjenne gleden av å komme i litt bedre form. Samtidig er det stor samfunnsnytte i at flere tar i bruk sykkelen. I følge Transportøkonomisk Institutt sparer samfunnet 30.000 kroner for hver person som begynner å sykle til jobben. Hvis 100.000 flere tar sykkelen til jobben, sparer samfunnet 3 milliarder kroner.

Danmark og Norge er to veldig ulike land. La oss likevel inspirere lite grann. Mens fire prosent av befolkningen i Norge bruker sykkelen i den daglige transporten, og knapt en eneste norsk by har en sykkelandel på 10 %, er det 37 % som bruker sykkelen i den daglige transporten i København.

Hvis lokalpolitikerne gjør sin del av jobben – planlegger og prioriterer sykkelveier – må staten følge opp med økonomiske gulrøtter og støtteordninger. Vi i sportsbransjen bidrar gjerne med motivasjon, kunnskap og utstyr, slik at sykkelen ikke bare brukes til sport, men også til transport. På denne måten kan vi sammen få flere på to hjul i årene som kommer.

Vil du ha bedre sykkelveier? Fortell oss og dine politikere hvor og hvordan! Si din mening på Facebook.com/bedresykkelveier, del saken på Twitter #bedresykkelveier Tips meg gjerne om sykkelpolitikere og sykkelpolitikk på Twitter @trondevald

Det er igjen tid for sportsbutikkene å bestemme seg for hva forbrukerne skal kunne får velge av sportsprodukter neste sommer. De store sportskjedene og sportsbutikkene må ta en rekke valg. Valg som i stor grad er avgjørende for hvordan fremtiden deres vil bli. Treffer butikkene med type produkter? Og ikke minst antall produkter? Tror de at forbrukerne virkelig ønsker å kjøpe de produktene de selv antar vil bli etterspurt? Og til hvilke pris?

Konkurransen i sportsbransjen er knalltøff i store og små byer og tettsteder i Norge. Bransjen har opplevd en eventyrlig vekst de seneste årene, og det er stadig flere som vil ta del i veksten. Men selv om markedet og etterspørselen etter sportsprodukter er større enn noen gang, så er også antall tilbydere det samme. Det er de flinkeste, dvs de som i størst grad klarer å tilby det forbrukeren etterspør, som blir vinneren. De siste årene har XXL sport og villmark vært den flinkeste sportskjeden. Det vil si, de har tatt flest markedsandeler. Det er også enkeltbutikker som kan vise til sterk vekst. Mange av de nevnte enkeltbutikkene er såkalte ”nisjebutikker”, som har spesialisert seg på enkelte segmenter. For eksempel langrenn, løp eller sykkel. Segmenter i sportsfaghandelen som har vokst voldsomt. Innen de nevnte utholdenhetsidrettene som etterspør de nevnte produktene, finnes en god del kjøpesterke nordmenn som ikke lar seg kimse av å legge litt ekstra penger i produktene dersom servicen er god, tilliten til de ansatte / selgerne så overbevisende at forbrukeren går ut av butikken med en god kjøpsopplevelse. Mange av nisjebutikkene / spesialforretningene tilbyr også svært god oppfølging i etterkant av kjøpet. Prisen på produktet må stå i stil med opplevelsen.

Spørsmål sportsfaghandelen nå stiller seg, er: hvilke produkter må jeg ha for at jeg skal skille meg ut, og som gjør at forbrukeren skal komme til min butikk og ikke konkurrenten. I Tromsø er denne problemstillingen svært aktuell om dagen. Der skal både XXL og G-Max etablere seg om kort tid. De etablerte sportsbutikkene vil åpenbart gå en tøff tid i vente. http://www.itromso.no/nyheter/article480548.ece. Sammensetningen av produktporteføljen er sentralt i hvem som vinner ”slaget om Tromsø”.

Det er skikkelig sports- og friluftlivsutstyr som gir de gode aktivitetsopplevelsene. Basert på det som ble presentert på sist Norspomesse, synes noen av trendene som utvikler seg videre å være større fokus på 29 tommers terrengsykler, lettere og tynnere joggesko / løpesko (forfotsko) og kompresjonsklær som gjør restitusjonen etter trening raskere. Innen outdoor - tekstilsegmentet er det lettere, mykere og mer tekniske tekstiler som holder regnvannet borte samtidig med at tekstilet puster, dog er det ikke noen veldig typiske farger som utmerker seg. Så vidt jeg fanget opp, kan forbrukerne vente seg ganske tradisjonelle farger. Undertøyet blir stadig mykere og lettere og puster bedre enn noen gang.

Det er uansett ingenting som står stille i sportsbransjen. Innovasjonen er i høysete, og det er mange leverandører og merkevarer som slåss om plassen i sportsbutikkene. Vi som liker sport- og friluftsliv kan se frem mot sommeren. Men først venter høsten og vinteren.

Stemningsbilder fra Norspomessen

Sommeren 2011 startet så fint for mange av oss sports- og friluftsinteresserte. Tour De’France var et eventyr der Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd herjet i feltet. Enormt mange nordmenn fulgte konkurransene både foran TV skjermene og i Frankrike. Mange ble inspirert til å sykle selv. Den Norske Turistforeningen meldte om ny stor interesse fra nordmenn som besøkte landets vakre fjell. Sportsbransjens aktører fortalte om fin trafikk og godt salg av sykler, joggesko og sportsklær i inngangen til fellesferien. Også kajakksalget var på vei opp igjen etter en litt svakere utvikling året før, i tiden der flere nordmenn planla en aktiv sommer.

Noen mediers fokus rundt næringslivslederes tanker om hva som var for mye eller lite trening, og om det var bra eller ikke, var artige - dog - trivielle problemstillinger. I tillegg til at sommerværet som vanlig var litt ustabilt enkelte steder i landet, var det små krusninger i livet til nordmenn flest.

Også kom dagen da Norge forandret seg. Den regnfulle fredagen i siste halvdel av juli, da regjeringskvartalet ble sprengt og tragedien på Utøya ble et faktum. De to siste etappene av Tour De’France ble fullstendig uviktig, og det samme ble diskusjonene om hva som var nok trening og for mye trening for næringslivsleder.  Bomben i Oslo og skytingen på Utøya tok selvfølgelig det totale fokuset til folk. Jeg blir selv fortsatt kvalm når jeg tenker på alle menneskene som ble drept og skadet.

Tiden leger sår. Selv om det vil ta tid å komme over de tragiske hendelsene denne fredagen i juli, hvis vi noen gang ordentlig kan komme over dem. Jeg har selv på nytt kjent hvilken effekt fysisk aktivitet har på mental helse. Det gjør i hvert fall noe med meg selv og eget sinn å trekke inn i Nordmarka med sykkel eller joggesko. Fysisk aktivitet i frisk luft, gjør meg lettere til sinns. Det er flere med meg som finner glede i å møte ”psykologen” på turer i skog og mark. Vi er heldige, vi som fortsatt kan velge om vi vil sykle oss en tur i skogen eller ikke.

Vi minnes de rammede fredag 22.juli.

Sportsbransjen AS gjennomførte en undersøkelse som nylig er avsluttet der vi ønsket å sjekke ut om nordmenn er mer eller mindre aktive enn ”vanlig” i ferien. Det var kanskje ikke så veldig overraskende å se at færre trener like mye i ferien som i hverdagen. Det er likevel litt synd at folk tydeligvis går rundt med dårlig samvittighet for at de ikke trener ”nok” på sommeren.

DN laget denne saken: http://www.dn.no/dnaktiv/article2172351.ece

Jeg mener det er viktig at man ”lar humla suse” litt i sommerferien. Resten av året preges av at man skal følge kalenderen i detalj for å rekke alle gjøremål. Fysisk aktivitet bør i all hovedsak være lystbetont, selv om de fleste neppe gleder seg til å gjennomføre alle treningsøkter. Selv de mest motiverte av oss og som er drevet av såkalt ”indre motivasjon” sliter i perioder.

(Wikipedia beskriver de ulike motivasjonsformene slik: Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten)

På sommeren kan man holde kroppen ved like på mange måter. Man kan prøve å bruke sykkelen til og fra butikken (der det lar seg gjøre), man kan spille spill man ellers ikke gjør så mye og som er morsomt. Et tips er man kan lage en triathlonturnering der badminton, Croquet og Dart er sportene det skal konkurreres i. Gjerne over flere dager. Hvis det regner en dag kan man bli enige om å lage premier til vinneren (bør være mange vinnere) av konkurransen (e).

Mange trekker til fjells på sommeren for å oppleve alle mulighetene og se den utrolige naturen som finnes i det fantastiske landet vårt. DNT har massevis av supre tips og gode råd for å sikre gode opplevelser. Sjekk ut: (www.turistforeningen.no). Det er mye god helse i gåturer i norske fjell.

Når badetemperaturen frister tilstrekkelig for å trekke ut i det våte element, er svømming en av de beste aktivitetene man kan gjøre. Det er liten fare for skader, og man påvirker store muskelgrupper. I tillegg er det smart å holde svømmeteknikken vedlike.

Sommeren er tiden for å bryte opp rutinene. Vær kreativ, og test ut nye ting eller ting det er lenge siden du har gjort. Klatring, fiske, leke med drake eller kanskje bueskyting? I tillegg til alle de andre nevnte aktivitetene. Mulighetene er mange for morsomme, sporty sommeraktiviteter.

Her er en ung bueskytter i eksotiske omgivelser som koser seg i sommervarmen